Jeg tar nå en utdannelse innen urtemedisin. Det var kanskje på tide fordi jeg har vært glad i alt av planter siden jeg var veldig ung og har drevet med innhøsting og bruk av de medisinsk helt siden jeg var 6 år! Og nå er jeg snart 59 år. Jo, det var min bestemor på Island, Hrefna, som vekket min interesse for planter og hun brukte ville planter fra naturen til diverse på kjøkkenet og bestemor som haltet pga dårlig hofte sendte meg fra jeg var 6 år, ut å lete etter planter. Hun hadde problemer med å gå og det var vanskelig for henne. Hun forklarte for meg hva det var hun ville ha og sa ca. plassen hvor jeg ville finne plantene og så sprang jeg i vei å lete og høste. Det skjedde at jeg fant «feil plante» og da var det nye forklaringer og i vei spratt jeg for å finne en ny. Jeg var veldig glad i Hrefna bestemoren min. Hun var en helt spesiell dame, meget klok og så var hun alltid glad og på godt humor. Ikke husker jeg en eneste gang hun ble sint. Hun hadde og en blomsterhage ved siden av drivhuset til bestefar. I blomsterhagen vokste alt i hytt og pine i en stor uorganisert blomsterhage, ja nesten som en vill blomstereng, men med fascinerende store flotte blomster i alle farger og hun dyrket dem ikke som pynt i hagen, uten hun tok regelmessig inn blomster derfra til en vase inn i stuen og hun hadde som regel ferske blomster i vasen i stuen. Hrefna var en person med hjerte av gull og jeg var heldig som fikk lov å bruke hver eneste sommer ute på landet hos henne hvert år fra jeg var 6-12 år.
Jeg hadde og en annen bestemor, Sesselja, som egentlig ikke var min bestemor men mor til stefaren min, Svein. Sesselja bestemor var ikke mindre god og snill enn Hrefna bestemor og det til tross hun ikke var min ekte bestemor. Hun ble hele 104 år før hun gikk bort. Jeg var kun 8 år når jeg ble kjent med henne. Jeg var veldig glad i henne og pleide å gå på besøk til henne alene fordi hun var så hyggelig og snill og være sammen med. Hun var og en klok dame. Hun visste alt mulig om urtenes medisinske kraft og ble med meg opp i fjell hjemme mange ganger for å lære meg om plantenes kraft. Hun var en vidunderlig person og jeg tror hun er en av de personer jeg mener å ha mest hjertevarme av de jeg har kjent i mitt liv. Hun var redelig, rettferdig, snill, omtenksom og kunne aldri se at noen hadde det dårlig.
Jeg tror disse 2 personene hadde noe til felles, kjærlighet for naturen, respekt for naturen og et hav med kunnskap om naturen.
Jeg tror og at planter trenger omsorg og varme og jeg tror planter har et liv som trives bedre av det samme, jeg tror og planter kan dele av sin varme over til oss mennesker uten at vi nødvendigvis trenger å forstå det. Men jeg tror at mange vil kjenne seg igjen at man kan være i en slags meditativ tilstand og full med ro og fred i sjelen når man har fingre ned i jorden og pleier planter uansett type. Det kan på en måte bli litt magisk og fredfylt.
Derfor ble det en vidunderlig og litt magisk opplevelse når jeg oppdaget en ting ute på terrassen min. Men det var slik at jeg hadde sådd for mye av chiliplanter slik jeg hadde en del som måtte pottes om men ingen plass for dem inne. Jeg bor på Finnøy i Boknafjorden på Vestlandet hvor det pleier å bli varmt ganske så tidlig men ikke nå i år. Så jeg bestemmer meg for å gjøre et eksperiment og se om chilien vil klare seg nå som det er begynt å bli litt varmere. Jeg tenkte det gjør ikke så mye hvis de ikke klarer seg fordi jeg hadde for mye av de uansett men fikk ikke meg selv til å kassere de. Så jeg setter i gang og ompotter 3 stk og setter de ut for å teste. Jeg glemte de så til jeg skulle sjekke om planter ute måtte få vanning, men da hadde det vært litt kalt og regn i mellomtiden.
Jeg går ut til terrassen og finner dette:
I pott nummer 3 fra venstre hadde jeg tilfeldig satt 2 chiliplanter sammen. De var omtrent like store begge to. = Tilstand til disse 2 var perfekt. De så veldig sunne og friske ut og så ikke ut til å ha tatt noen skade av å være ute i kulden.
I pott i midten var kun 1 plante. = Tilstand til denne var dårlig. Den var så å si på vei til å dø, slapp og hele planten hang.
I pott nr. 1 fra venstre var det 2 stk chiliplanter sammen, men en av de var veldig stor og den andre var svært liten. = Tilstand til denne var halvdårlig. Ikke like dårlig som den i midten men ikke like bra som den til venstre.
Plantene kom fra samme sort chili og de fikk alle nøyaktig samme pleie fra meg. De hadde alle helt like forhold til sol og vann ute. Plantene ble sådd samme dag og er like gamle.
Jeg er veldig fascinert over dette fordi jeg kan ikke bedre se enn at de 2 plantene som var omtrent like store har hjulpet hverandre på en helt magisk måte. De har holdt hverandre med varme. Akkurat slik sauer og andre dyr gjør når det blir kalt ute. Utrolig fascinerende og får oss eller i hvert fall meg til å tenke meg om 2 ganger og virkelig behandle plantene mine med omhu og varme og jeg er sikker på de lønner oss hvis vi er snille med dem og gir dem vår egen omhu og gode tanker.
Jeg skulle synes det var morsomt å høre om noen andre har opplevd noe lignende?
