Bildet ovenfor er tatt på Talgje. Det er utsikten man har over Boknafjorden i retning mot Hidle sin Flo og fjære og Stavanger. Det var mine forfedre, Holmfrid Anundsdotter og Ingemund Utyrmsen som ble gift i kirken på Talgje. Ingemund var sønn til Utyrm Dale og deres bosted var Dale på Rennesøy. Holmfrid var datter til Anund Torsteinsen og Gyrid. Jeg har fått høre at de fikk 3 barn men finner kun informasjon om at de fikk 2 barn. Gudrid og Ragna. Ragna ble gift med Jon Mok og de fikk ikke noen avkommere.

Gudrid, som jeg mener faktisk ble døpt Gyrid i hodet på sin mormor, ble gift bort til Island. Men det er tradisjon på Island å døpe i hodet på besteforeldre, enten farmor og farfar eller mormor og morfar.

Gudrid (Gyrid) ble gift bort til Island, til en Vigfus Ivarsen Holm (Vigfús Ívarsson), som var norsk statholder på Island. Historien sier at far til Vigfus, Ivar var gift med en norsk kvinne Margret Øzurardottir og Ivar leide hele Island og hentet inn skatt på Island på vegne av det norske kongeriket. Sønn hans Vigfus tok så over som statholder og var statholder når han ble gift med Gudrid. Gudrid (Gyrid) ble da husfru på Bessastadir (presidentboligen på Island pr i dag).

Gudrid (Gyrid) ble gift vekk til Vigfus og hun var hele 24 år yngre enn Vigfus. I norske kilder da sies det at Gudrid (Gyrid) fikk kun 2 barn, men det stemmer ikke, de fikk 8 barn sammen. Følgende fakta er å finne i islendingabok.is men det er en faktabok om slekter på Island, lagd av slektsforskere og andre forskere på Island, blant annet den berømte genforskeren Kári Stefánsson som omtales på forsking.no. Men han har vekket internasjonal interesse for sin gen- og slektsforsking. Jeg har derfor Kári Stefánsson og Jostein Gard å takke for at jeg klarte å spore slekten min i Norge og på Island. Men Jostein Gard på Talgje var den første som nevnte det for meg at Holmfrid og Ingemund ble gift i kirken på Talgje. Det vekket interessen min og jeg fant fort ut at Gudrid (Gyrid) var min formoder på Island. Men min egen mor har navnet Gudrid (Guðríður) og det navnet har vært båret av hennes forfedre opp i slekten. Hun skulle da egentlig vært døpt Gyrid, som er et veldig vakkert navn og betyr betyr Gyrid er eit kvinnenamn som går tilbake til det norrøne Gyríðr av Guð-fríðr og det var før kristen tid. Det kan oversettes til Gude fager i nåtidens norske språk. Men på Islandsk sier man fremdeles Guð og Guðir om Guder og man sier fríð (vakker) i dagens islandske språk. Så jeg har fortalt min mor at hun hetter «Gud så vakker», men hun har alltid misslikt navnet sitt fordi det har da vært forandret med tiden til å bety noe annet enn det opprinnelig var ment å bety, men hvis man oversetter direkte slik man har forandret navnet til dagen i dag da er det Guðríður og direkte oversatt blir det Gud rir og hun ble mobbet pga det og det var sagt til henne «himmelens kong på sin hest», men nå vet hun bedre at navnet betyr «Gud så vakker» og det liker hun bedre.

Gudrid (Guðríður) og hennes slekt omtales i mange kilder på Island ettersom hun var av edle ætter som de sier på Island. Nedenfor finnes fakta om hvor hun er omtalt og disse fakta er å finne i islendingabok.is men når man logger inn på den er det bare mulig å slå opp sporinger og omtaler om sin egen slekt og ikke andres sin. Men det ligger mange års forsking bak alle fakta.

Gudrid fikk 8 barn og her er listen fra islendingabok over hennes barn:

Far til Vigfus som ble gift med Gudrid var Ivar Holmur Vigfusson men det tyder på at Vigfus også burde hatt navnet Vigfus Holmur Ivarsson, men Vigfus nevnes som Vigfus Ivarsen Holm i norske kilder.

Det sies og at Ivar Holmur Vigfusson var avkommer til Ivar Holm Jonsson Ridder, men kilder fra skinnbøker nevner Ívarr Jónsson hólmr, herra, I, 300. — III, 64. — VII, 68. Som jeg vil mene at må ha vært hans forfader, men jeg klarer ikke å spore den delen lenger pr i dag.

Som vises oven da fikk Gudrid 8 barn og hennes eldste sønn Ívar „hólmur“ Vigfússon var min forfader.

Men det som er interessant er at når Gudrid reiste til Island hadde hun med seg arvegods som hadde gått ned i slekten, 2 stk kongehorn, men hun var avkommer til Håkon IV Håkonsson som var sønnesønn til Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson og det er Håkon IV Håkonsson som er den lille babyen de reiste avgårde med for å bjerge kongens avkommer og er historisk slik det er lagd en film av den Birkebeinerne som gir å finne på Viaplay. Det omtales og i islendingabok.is at hun er avkommer av Håkon gamle kong i Norge som de sier.

Men det var sønn til Gudrid som risset navnet sitt Ívar Hólmr på de 2 stk kongehorn Gudrid hadde med seg til Island. Kongehorna er likevel fremdeles et mysterium for meg og jeg har undersøkt mye for å finne ut av hvordan de kom i Gudrid sin eie, men misstanken er at de er arvet ned fra Håkon IV. Håkonsson.

Men det var sønn til Gudrid som risset navnet sitt Ívar Hólmr på de 2 stk kongehorn Gudrid hadde med seg til Island. Kongehorna er likevel fremdeles et mysterium for meg og jeg har undersøkt mye for å finne ut av hvordan de kom i Gudrid sin eie, men misstanken er at de er arvet ned men det finnes et skjoldemerke på hornet som hørte til Bjarne Erlingsson (født ca. 1250 eller noe tidligere^[1], død 7. juli 1313)^[2] var en rik og innflytelsesrik lendmann og baron i Norge.

Han eide Bjarkøygodset og Giskegodset. Bjarne Erlingsson brukte griffen som sitt våpenmerke

Griffen

På Kongshornet kan man og se våpenskjoldet til den eldre Galte-ætten, en gullgalte på blå bakgrunn. Men det virker som om det skjoldet er påsatt i ettertid og da virker det som om hornet har vært innom Galteætten, hvis man skulle tro at hornet skulle bære skjold til eieren.

Det finnes mange teorier om hornet, men etter å ha letet og undersøkt nøye, da er det min teori at hornet faktisk hørte til kongen og på det var ført de som hørte til hans støttekrets ettersom det er svært usannsynlig at skjoldemerke til selve kongen har vært på horn til en som ikke var en konge. Det øverste stykket er lagd i ett og min tro er at dette er kongens støttespillere. Det virker da likevel helt klart at hornen har gått i arv fra Håkon til datter Cecilie og så videre ned i rekken til Gudrid som tok med seg hornet til Island. Hornet ble så gitt bort til et museum i Køpenhavn av en Thorlacius på Island som ikke har noe med slekten til Gudrid som reiste til Island å gjøre og det virker som hornet har gått ut av slektens eie på et vis – under tiden den var på Island.

Jeg mener da bestemt at hornene (2 stk horn som har navnet til Ivar Holmr på seg) ikke har noe i Danmark å gjøre og at disse horn hør til Norge med rette og det er mitt håp at noen tar opp hansken her og gjør noe alvorlig å å bringe de 2 kongehorna til Norge.

Men selv er jeg en avkommer og tilbake til Norge for slektens hånd og tar tilbake min norske og islandske arv sammen i ett. Jeg har flyttet til øyene i Boknafjorden (Jeg bodde på Talgje i 4 år for å så finne et småbruk på Finnøy sammen med min mann Nils Ringdal) til de trakter mine forfedre eide en del av før i tiden, men de eide øyene Syd-Talgje og Sjernarøy, de eide del av Rennesøy (Dale) og de eide en stor del av Jæren i tillegg til Sauda og mye annet rundt omkring i Norge.

Det var da ikke rart at jeg sa til min mann, første gang jeg var på Talgje og så ut over havet mot Stavanger: «Her føler jeg at jeg hører hjemme». Når jeg sa det da visste jeg ikke noe om mine forfedre og historien. Det fikk jeg først vite når Jostein Gard som driver Gard gartneri på Talgje, fortalte meg at datter til Ingemund og Holmfrid som ble gift i kirken på Talgje, hadde reist til Island.

Men her gir å se mitt slekttre som finnes på islendingabok.is (som er basert på grundig forsking):

Men i mitt hode er ringen sluttet. Jeg har fått fred for slekten. Vi er tilbake hvor jeg elsker å være og hvor jeg er sikker på at min formoder Gudrid har drømt seg tilbake til hundrevis med ganger. Tilbake til vakre Norge, tilbake til vakre Jæren med sine vidunderlig vakre øyer i Boknafjorden. Ringen er sluttet.